Det står en-og-førti øl
 

Status for skråhyllene i Trondheim

Jeg har idag vært rundt på alle de seks polene i Trondheim, og her er status fra denne turen. La meg fraråde å kjøpe disse ølene på disse stedene. Ja, jeg vil faktisk gå så langt som til å oppfordre til å gjøre ølinnkjøpene på de to polene som har skikkelig oppbevaring, og å fortelle betjeningen der om det, og hvorfor man kommer til nettopp deres butikk.

  • Først ute var polet på City Syd, der alt var i orden, og ingen øl stod i skråhyller. Bra!

  • Neste på var Valentinlyst, og der traff jeg problemene i fullt monn. Følgende øl med gjærutfelling stod i skråhyller Nøgne Ø Porter, Saison og Imperial Stout, Raastad Imperial Stout og Erdinger Weissbier. Totalt var det ti øl i skråhyllene, hvorav to var utsolgt.
  • Så var det City Lade, der seks øl stod i skråhyller, hvorav Mikkeller Beer Geek Breakfast og Raasted Imp. Stout har gjærutfelling.
  • På butikken på Solsiden var det åtte øl i skråhyller, hvorav en utsolgt og fire med gjærutfelling: Mikkeller Beer Geek Breakfast, Corsendunk Pater, Raasted Imp. Stout og Young's Special London Ale.
  • Byhaven var to av seks øl i skråhyllene med gjærutfelling: Gouden Carolus og Haandbryggeriet Norwegian Wood.
  • Til slutt var jeg i Munkegata, der man ikke brukte skråhyller (bra!), og der jeg følgelig gjorde mine innkjøp for dagen.

Jeg har direkte eller indirekte hørt flere argumenter for hvorfor det enkelte polet mener at ølet kan stå i skråhyller, men jeg fester ingen tillit til noen av dem. Først er det argumentet om at det er polet sentralt som har installert hyllene, og det lokale polet kan ikke gjøre om på det. Det stemmer at design av butikkene gjøres sentralt, men vi snakker her om å fjerne innsatser i hyllene, ikke omkalfatre hele butikken eller endre hvilke varegrupper som står i hvilke hylleseksjoner.

Dernest er det argumentet om ølene må stå i en spesiell rekkefølge, etter produktnummeret. Selv om det er en viss tendens til at ølene omtrentlig følger i samme rekkefølge, så har jeg sett nok unntak til at jeg ikke fester lit ved denne forklaringen. Det er nok å se på ølene som er listet over. Eller for å si det på en annen måte, betyr det at alle butikkene flytter alle ølene de har en plass til høyre, dersom det skulle komme et nytt øl med aller lavest produktnummer?

Så er det argumentene over temaet om at ølet ikke har vondt av det, så det er ikke noe problem. Jeg hører til dem som ønsker ølet sitt mest mulig klart og fritt for gjær - og som samtidig ønsker levende ferskøl. Det er da helt klart at det er mest hensiktsmessig å oppbevare ølet loddrett, og jo oftere gjæren virvles opp, jo mindre fast blir den kaken med gjær på bunnen. Om polet mener at skrålagring er hensiktsmessig, så burde de i så fall hatt emballasje for kunne frakte ølet hjem i samme skrå vinkel.

Jeg har også møtt en avproblematisering av skråhyller basert på en sammenblanding mellom gjærutfelling og utfelling av bunnfall. Dersom øl (og endel andre drikker) blir stående mange nok år, vil det ofte felle ut bunnfall, i en prosess der ølet forvandles til noe som kan minne om tørr sherry. Dette er en helt annen type bunnfall enn gjærutfellingen som kommer etter at ølet er ferdig gjæret og flaskemodnet. Dersom betjeningen på Vinmonopolet sier at bunnfall på øl ikke er et problem fordi omløpet av varene gjør at de ikke står der så lenge, så har de gått i denne misforståelsen og har ikke fått med seg at gjærutfelling er en del av modningsprosessen før ølet blir drikkendes.

Utskrift fra bloggen «Det står en-og-førti øl…»
URL: https://beerblog.no/synsing/aktivisme/skraahyller-igjen.html
Kontakt: Anders Christensen <anders@beerblog.no>