Det står en-og-førti øl
 

Kjetil Jikiun slutter i Nøgne Ø

Idag publiserte Ølportalen nyheten om at Kjetil Jikiun har sagt opp i Nøgne Ø med virkning fra 31. juli. Nyheten kom som et sjokk og etterlot seg kommentarer som i stor grad kretset rundt tristhet, med snev av vantro og fortvilelse.

Kjetil betyr mye for norske mikrobryggerier. Rett nok var ikke Nøgne Ø først ute, men de var det første store bryggeri-kometen som flasketappet i Norge, og de sammenfalt med en seriøst taktskifte i mikrobryggeribølgen som skyllet over landet. Bryggeriet har inspirert også utover landegrensene. En storhet som Anders Kissmeyer i Danmark har pekt på Nøgne Ø som en inspirasjonskilde.

Alt har sin tid – og sin ende. Fremfor å sørge over at Kjetil ikke lengre er ansatt ved Nøgne Ø, bør man heller feire alt det han har skapt og alle de gode ølene han har gitt oss. Det norske begrepet gravøl skal ikke være preget av sorg og fortvilelse, men heller mimrende glede iblandet litt vemod. Og et gravøl er Kjetils bryggergjerning så absolutt verd. (Skål!) Kjetil er heller ikke personen som gnager på fortiden. Formodentlig er han allerede mentalt allerede langt inne i neste fase og neste prosjekt.

Ifølge Agderposten er det «intern uenighet» som gjør at han sier opp, uten at journalisten klarer å fiske ut detaljene. Nøgne Ø trakk tilbake sin Chimel Iunga IPA, en beslutning som visstnok ble tatt 4. mars og som etterlot mange utenforstående med store spørsmålstegn. Man trekker ikke et poløl to dager før polslippet fordi smaksutviklingen var uheldig – ikke noe feil på den, bare ikke helt rett. Likevel er det nettopp det man sier skjedde. Det er lite hensiktsmessig å spekulere på om dette var en utløsende faktor eller om det var et postscript til en prosess som allerede hadde havarert, men det er vanskelig å ikke mistenke en sammenheng.

Nøgne Ø har økt produksjonen sin kraftig for 2014, såvidt jeg husker fra 0,9 mill liter i 2012, via 1,1 mill liter i 2013, til 1,5 eller 1,6 mill liter i 2014. Det hadde mest sannsynlig ikke vært mulig uten at enkelte av ølene ble brygget ved Christiansands Bryggeri – et søskenbryggeri i Hansa-Borg-familien. Utfra hva som er uttalt til pressen, vet vi at Blonde, Wit og Brown Ale delvis brygges ved CB, men tappes i Grimstad. Det er tre av de fire NØ-ølene som finnes i min lokale Rema. Det fjerde er Global Pale Ale. Det er neppe en tilfeldighet at det er de minst humlepregede ølene som brygges hos CB, for et bryggeri designet for pilsnerbrygging er ikke nødvendigvis egnet til å brygge humlefokuserte øl.

Den største og mest strategisk viktige utfordringen som Nøgne Ø står overfor er hvordan man skal bygge ut. Vi kan tenke oss to modeller: at volumproduksjonen brygges ved et litt ombygget CB eller annetsteds innen Hansa-Borg, mens bryggeriet på Rygende brukes til spesialbatcher, prestisjeøl, eksperimentering og samarbeidsprosekter. I en slik løsning ligger mesteparten av investeringene annetsteds enn i Grimstad. Selv om status og merkevaren beholdes i Grimstad, ville man risikere å bli reduseres til en noe imellom en frontend og et museum.

Den andre yttermodellen er å se på bryggingen ved CB som en midlertidig nødløsning, og planlegge et nytt og stort bryggeri i Grimstad. Ifølge Grimstad Adressetidende ønsker man å komme igang med byggestart allerede i juni. Det er denne modellen som Nøgne Ø og Hansa-Borg alltid har signalisert.

Det er lett å tenke seg at den ene modellen gir merkevaren Nøgne Ø en boost, mens den andre virker i motsatt retning.

Kompliserende er dessuten at Hansa-Borg opererer litt vinglete innen markedsegmentet for spesialøl. Først har det Hansa sterkøl, som tross alt er det mest solgte polølet gjennom en årrekke. Men det faller vel naturlig inn under pilsnerbryggeriene. Men Hansa IPA har også vært et prestisjeprodukt med hederlige omtaler, og sammen med hele Waldemar-konseptet kolliderer det med Nøgne Øs produkter. At de spiller på flere hester kan nok synes som en lite vesentlig detalj, men det sår tvil om hvor bevisst og prioritert strategien deres egentlig er.

Ølentusiast-Norge var også i sjokktilstand i november 2013, da Hansa-Borg og Nøgne Ø annonserte et oppkjøp. Den gangen ble Kjetil Jikiun oppfattet som garantisten for at bryggeriet ikke skulle falle i kvalitet.

Men var det så uventet at Kjetil forsvinner ut? Jeg har forstått det som at Nøgne Ø ønsket seg en investor som minoritetsaksjonær, men at Hansa forlangte å kunne kontrollere minst 51%. I og med at Hansa delvis kjøpte ut eksisterende aksjonærer, så tilførte det heller ikke midler til bedriften, slik at oppkjøpet for snart halvannet år siden ikke kunne være annet enn første del av en lengre prosess. Når bryggeriets utvidelse skulle gjennomføres, ville man trenge mer penger, og de måtte komme fra Hansa, og det ville utløse ytterligere endringer.

Det neste trinnet i denne prosessen er når byggingen av nytt bryggeri starter. Nøgne Ø hadde selv prosjektert nytt bryggeri på ny tomt med store utvidingsmuligheter, men denne planen synes forlatt. Planene som nylig ble presentert i Grimstad Adressetidende er omtrent en dobling av grunnarealet i et nybygg ved siden av dagens bryggeri. Imidlertid vites ikke om det er bestemt, eller om det bare på idédugnad hos arkitektene. Alle går rundt og forsikrer om at det blir, men inntil jeg ser anleggsmaskinene samles på en tomt, tar jeg det meste med en viss porsjon salt.

For Hansa er den aller verste omdømmestrategien å sette ned foten og erklære at det ikke blir noen utbygging. Den beste er å klargjøre høyt og tydelig hva og hvor nybygget blir. Det blir nok utbygging, men i verste fall blir det et mindre bygg som først materialiserer seg etter mye somling og mange utsettelser.

For det finnes også en tredje modell: Litt nybygg kombinert med betydelig storskalabrygging hos CB. Et nybygg som er stort nok til at man kan argumentere med at man har bygget nytt, og en prosess som er langdrygt nok til at folk glemmer hva man opprinnelig lovet.

Men uansett hvordan slutten blir på denne historen: Takk til Kjetil for mange års innsats, både på Nøgne Ø, men også i hjemmebryggermiljøet i årene før det. Jeg skulle gjerne ha sluttet med en oppfordring til Kjetil om å nyte sitt velfortjente otium, men det er vel fånyttes. Han har allerede noe på gang med et mystisk firma ved navn «Gode Baktus», der tema ifølge Agderposten er fermenteringsprosesser i matvarer. Lokaler har de visstnok allerede sikret seg opsjon på hos ingen ringere enn Arendals Bryggeri.

Jeg må tilstå at jeg måper, ettersom jeg trodde at Arendals rundt 2012-2013 nektet å brygge øl for et kapasitetssprengt Nøgne Ø fordi de ikke ville slippe inn nye gjærstammer i bryggeriet. Og så noen år etter slipper de inn masse rare og sikkert litt eksperimentelle basillusker?

Det andre prosjektet Kjetil har, er en vingård på Kreta. Ja, vingård, som i vindruer. Matvarefermentering og vinlegging? Det er nesten så man mistenker at arbeidskontrakten hans inneholder en klausul om å holde seg unna kommersiell øl- og sakebrygging for et visst antall år etter endt arbeidsforhold. Uansett er jeg overbevist om at vi kommer til å se ham igjen i spennende prosjekter – ja, kanskje til og med som hjemmebrygger.

(Og om du vil investere i Kjetil neste prosjekt, Gode Baktus, synes det som det crowd-fundes her. Samme sted er en beskrivelse av forretningsidéen. Se også deres rudimentere webside.)

Utskrift fra bloggen «Det står en-og-førti øl…»
URL: https://beerblog.no/nyheter/notis/KjetilSierOpp.html
Kontakt: Anders Christensen <anders@beerblog.no>