Tekster om øl og ølbrygging fra tidligere tider – inkludert transkribering og kommentering av dem.
Her kommer en ny runde med gamle kunngjøringer som har et tilsnitt
av øl og bryggeri. Motivasjonen for å transkribere disse er delvis at det
bringer dem ut i den delen av nettet som søkemotorene når, og delvis
at det gir en tidskoloritt til en ellers temmelig kjedelig
bedriftshistorie.
Tomme ølkasser 2. oktober annonserer Jernbanen etter eierne
av det som er funnet på tog eller på stasjonene i andre kvartal av
1884. Iblant en lang liste med gjenstander, finner vi:
1 Kasse ...
[Les resten: KunngjoringerH1884]
Tirsdag 03. september 2019 22:50 – 1183 ord.
Her er enda en beskrivelse av ølbrygging i Norge på
1700-tallet. Dette er fra Seljord i Telemark, og kommer
fra boken: «Beskrivelse over Sillejords Præstegield i
Øvre-Tellemarken tilligemed et geographisk Chart over samme, forfattet
av Hans Jacob Wille, Kapellan pro Persona sammesteds.» og utgitt i
København 1786 på Gyldendals Forlag, trykket hos Johan Rudolph
Thiele.
Boka er på knappe 300 sider, der ølbryggingen er beskrevet på side
221-222. Igjen har vi med en opplysnin...
[Les resten: SeljordBrygging]
Tirsdag 22. Mai 2018 23:05 – 1168 ord.
Her er en beskrivelse av det lokale ølet i Spydeberg nordøst i
Østfold, 3-4 mil sydøst for Oslo, ifm en beskrivelse av området,
nedtegnet av sogneprest Jacob Nicolai Wilse, utgitt i 1779.
Sogneprest Wilse er født i Lemvig, nesten helt vest i Limfjorden
på Jylland i Danmark, og hadde med opplysningstidens iver kastet seg
over å beskrive sitt prestegjeld i alle henseende på 1770-tallet. Han
gikk videre til å bli en potetprest, medlem av vitenskapsakademier, og
spesielt inter...
[Les resten: Spydeberg1779]
Søndag 28. januar 2018 22:59 – 3171 ord.
Her er transkripsjon og kommentarer til en dansk-norsk bok om
hvordan brygge øl, utgitt i 1759 av tollskriver Niels Aalholm i
Arendal, senere fogd i Nedenes Amt. Boka er interessant fordi den må
være en av de eldste norske øloppskriftene som er detaljert nok til å
noenlunde å kunne reproduseres.
Boka er gått ut av opphavrett, og du finner en skannet PDF av
originalen lokalt her
eller hos
Nasjonalbiblioteket. Her kommer boka transkribert:
Underretning
om en fordeelagti...
[Les resten: AalholmBrygging]
Lørdag 27. januar 2018 22:59 – 2921 ord.
Vi er kommet til våren 1884 i serien med kunngjøringer knyttet til
bryggeriene. Det vil si, da har vi hoppet over høsten 1883, men da
skjedde det lite, med unntak av annonseringen av konkursen i Molde
bryggeri, og den har jeg behandlet
utførlig i et annet innlegg. Du finner våren 1883 her.
Kragerø bryggeri. Den første annonseringen denne våren denne
gang er Kragerø Bryggeri. Har du virkelig ikke hørt om Kragerø
Bryggeri? Ikke jeg heller. Faktisk fant jeg null og niks på ...
[Les resten: KunngjoeringerV1884]
Tirsdag 30. Mai 2017 15:46 – 1252 ord.
Greit, dette kan bli temmelig øl-nerdete. Her starter en ny
serie som går på norsk ølhistorie, utfra spor i forgjengeren til Norsk
Lysningsblad.
Når man ser på historie er primærkilder viktige. Det er skrevne
kilder som enten er samtidige med en hendelse eller som ført i pennen
av personer med førstehånds kjennskap til hendelsen. En viktig
primærkilde til norsk bryggerihistorie er Norsk Kundgjørelsestidende,
senere Norsk Lysningsblad. Jeg skal gå over årgangene og gjen...
[Les resten: NorskKundgj1883A]
Mandag 04. juli 2016 23:28 – 1398 ord.
Det hender Wikipedia tar feil, sjeldnere er det at også Store Norske Leksikon tar feil. Her er
historien om triviaet med de feilaktige detaljene som «alle» har trodd
på … ja, jeg også, forresten.
Jeg har påpekt feil i SNL (neida, ikke den SNL) før,
og det er blitt håndtert raskt og korrekt, så målet er ikke å henge ut
noen, hverken på Wikipedia eller SNL. Om noe, ønsker jeg heller å vise
hvordan en informasjonsbit kan plukke opp noen tilforlatelige, men
feilak...
[Les resten: NorgesForsteVaremerke]
Lørdag 26. mars 2016 22:30 – 569 ord.
En seiglivet myte går ut på at man ikke kjente til gjær før Louis
Pasteur oppdaget det rundt 1860. Det er selvfølglig helt feil. Her er
en tekst fra 1776 som forteller hvordan man setter en gjærstarter for
å få tilstrekkelig mengde med fersk gjær til å lage sats til
brennevinsproduksjon. Det får stå som enda en liten spiker i likkista
til denne myten.
Gjær er forøvrig ikke nevnt i Renhetsloven fra 1516, men er faktisk
referert til i en senere stadfestelse fra 1550-tall...
[Les resten: Gjaer brvin]
Mandag 22. februar 2016 21:13 – 648 ord.
Jeg snublet over en referanse til at den dansk-norske marinen
eksperimenterte med furu-øl – eller rettere sagt furuekstrakt som
preserveringsmiddel – tidlig på 1800-tallet, etter modell fra
amerikanske «spruce beers». Det er slikt jeg ikke klarer å la være å
grave i …
Her er avisartikkelen transkribert fra Adresseavisen 11. august
1807, side 4 (hele
avisen i pdf-format):
Om Øl af Fyrregrene.
Det berettes i et tydsk Skrivt, at den danske Admiralitetslæge,
Arendson F...
[Les resten: Furuoel]
Onsdag 27. januar 2016 22:03 – 1099 ord.
Jeg gjengav forleden et kapittel om humledyrking fra Martinus
Nissens' bok om jordbruk. Denne boka har også et kapittel med ymse råd
og tips til gårdshusholdningen. Mellom råd om anledning av praktiske
ulvefeller og jordbærblader som ersatz-te, er det også noen råd om øl
og brygging.
Jeg tror ikke denne boka ligger online noe sted, så referansene til
øl og ølbrygging er for interessante til at de ikke er nåbare via
søkemotorer. La meg derfor liste dem transkribert, med ...
[Les resten: Nissen om oel]
Søndag 03. januar 2016 00:19 – 1460 ord.
Helt tilbake til midten av 1400-tallet finnes det pålegg om at
bøndene måtte dyrke humle i Norge. Hvor avansert denne humledyrkingen
var på 1700-tallet, kan vi få et inntrykk av å lese lærebøker fra
landbruket. Her er en tekst fra 1776.
Jeg har tidligere gjengitt bøker eller bokkapitler om humledyrking
i Norge: Oluf Næve og
Wiinholt, se også se også her. Her kommer en
gjengivelse av en tredje, utgitt 1776 i Trondheim, av Martinus Nissen.
Han var grunnlegger av Adresseavi...
[Les resten: Nissen om humle]
Mandag 28. desember 2015 21:55 – 1779 ord.
Vi har sett hvordan det vi oppfatter som juleøl idag er
industribryggerienes alternativ til juleølet i en eldre tradisjon som
hadde sine røtter i gammeldags brygging, og som i praksis stammet fra
gårdsbrygging. Idag skal vi se litt på hvordan og hvorfor noen av
disse tradisjonene med gårdsbrygging overlevde, mens de fleste døde ut.
Industribryggeriene som kommer på 1800-tallet tar stort sett sin
inspirasjon fra tysk storskalabrygging med undergjær og lagering. De
represente...
[Les resten: JJ15 TradOel]
Mandag 14. desember 2015 23:24 – 1249 ord.
Hva slags øl brygget man i Trondheim rundt den tiden da Schreiners
bryggeri startet?
Noe av det kan leses ut fra annonser i Adresseavisen, men det er
viktig å huske at ikke alt drukket øl var solgt, og ikke alt solgt øl ble
annonsert. Med det i mente kan vi se på hva som ble annosert. Ikke
minst må vi huske at Adresseavisen ikke var en avis for almuen, så det
ville vært naturlig at det var den bedre delen av ølet som ble
annonsert.
Aller først var det to ulike ølm...
[Les resten: Beer 1839]
Lørdag 08. august 2015 23:46 – 1992 ord.
Hvem var først med å brygge sake i Norge? Jeg vil tro at mange vil svare
Kjetil Jikiun, og det er intet dårlig svar, for han var vel den første
med et eget, kommersielt sakebryggeri.
Men rundt ett århundre før, var det en annen storhet innen norsk
ølverden som eksperimenterte med sakebrygging og fremsnakket det varmt
for norske hjemmebryggere og -vinleggere. Jeg tenker på Dr. Olav Sopp,
det nærmeste vi her til lands kommer storheter som Emil Hansen, Louis
Pasteur og Jean de ...
[Les resten: NorskSake]
Søndag 25. januar 2015 21:13 – 1223 ord.
Under er gjengitt kapittel 11 om humledyrking i Oluf Næves verk om
jordbruk: Den Norske Jord-Dyrkers Bog. Den er skrevet i tiden
fra rundt 1750 og frem til 1766, men forble upublisert på grunn av
manglende midler, inntil Gudmund Balvoll, professor ved Norges
Landbrukshøyskole, transkriberte den og utgav den med kommentarer for
få år siden.
Oluf Næve – eller Ole Pedersen Nefue – ble født i Meldal, trolig i
1709. Han var – som sin far – klokker og skrev flere bøker om
jo...
[Les resten: Neve om Humledyrking]
Fredag 19. desember 2014 23:23 – 4022 ord.
Med fare for å gjenta meg selv ... det var ikke slik at en gang i
tiden var alt øl mørkt og røkt fordi man ikke klarte å lage malten lys
og urøkt. Likevel dukker denne påstanden opp både histen og pisten,
som om det var en generisk sannhet.
Dagens likkistespiker i denne teorien kommer i form av et sitat fra
den uutgitte «Den norske Jord-Dyrkers Bog» av trønderen Oluf Næve fra
ca 1767, transkribert av Gudmund Balvoll. Han skriver detaljert,
interessant og konkret om jordbru...
[Les resten: Roeykmalt]
Fredag 30. Mai 2014 22:33 – 1139 ord.
Jeg snublet over følgende oppskrift for et hjemmebrygget sirupsøl
ifra en husstellsbok utgitt i 1914. Det er ganske klart at ikke alt
var ubetinget bedre i gamle dager – i hvert fall ikke for
hjemmebrygget øl.
Boka er «Husstel for fortsættelsesskoler, ungdomsskoler,
vandrekjøkkener og skolekjøkkenkurser for voksne elever i by og
bygd» av Dorothea Christensen (no relation) og Helga Helgesen. Jeg
har åttende utgave ifra 1914, mens forordet indikerer at første utgave
kom ut i...
[Les resten: Sirupsoel]
Mandag 30. desember 2013 04:00 – 697 ord.
Forleden postet jeg teksten til
Wiinholts «Humleavl» fra 1817, og jeg lovet å komme tilbake med en
analyse av teksten. Skjønt analyse og analyse … her er i hvert fall
noen momenter som slår meg når jeg leser den.
Proff dyrkingsskala. De instruksjonene som Wiinholt gir
er forbausende profesjonelle. Vi snakker ikke bare om å dytte en
stikling i jorden langs en sydvendt husvegg, men å dyrke opptil to mål
– tilsvarende 2-4 av dagens hustomter – med oppbinding og ikke minst
opp...
[Les resten: HumleavlAnalyse]
Fredag 27. desember 2013 20:57 – 675 ord.
Her er noe såvidt uvanlig som en norsk bok om humledyrking utgitt i
1817, skrevet at overførster Wiinholt. En «førster» er en
skogsforvalter, etter tysk Förster, tenk også fransk forêt og det
engelske etternavnet Forrester. Boken er hentet fra en digitalutgave
ifra Nasjonalbiblioteket, og opprinnelig utgitt sammenstilt med en
tilsvarende bok om tobakksdyrking. Du finner
originalen her.
Jeg skal la teksten tale for seg selv, og heller komme tilbake med
en analyse av det sener...
[Les resten: Humleavl]
Mandag 23. desember 2013 23:04 – 2386 ord.
Fyllet man mer før i tiden? Ja, det kunne nok hende. Her er et par
passasjer fra dagboka til Jacobus Bugge – sønn av rektor Bugge på
Katedralskolen i Trondheim – fra hans tur som «Underskibslæge» på
Fregatten Nordstjernen på dens tokt 1869-70 til åpningen av
Suez-kanalen og videre til Argentina. Jeg har tidligere
fortalt om hvordan norske marineoffiserer fant norsk eksportøl i
Buenes Aires, men til priser som var hinsides deres kjøpekraft.
La meg nå fortelle om hvordan...
[Les resten: Nordstjernen2]
Mandag 16. desember 2013 04:00 – 1601 ord.
Jeg kunne hatt lyst til å referere noen historiske skildringer av
øl fra ulike kilder, og jeg starter med å sitere litt fra Jacobus
Bugges dagbokverk: På tokt med korvetten Nordstjernen, utgitt
posthumt i 1943, men opprinnelig skrevet under tittelen Dagbog
holden ombord paa Corvetten Nordstjernen under dens Togt til Sues og
Brasilien 1869/70. Det er forøvrig en meget lesverdig beretning.
Bakgrunnen er at den norske marine ville vise tilstedeværelse. I
forbindelse med at Suez-ka...
[Les resten: Nordstjernen]
Torsdag 24. November 2011 03:00 – 742 ord.